Min forside
- Hos oss
- Porthos
- Haley
- Candy
- Nemi
- Raffa
- Porthos pedigree
- Haleys pedigree
- Candys pedigree
- Nemis pedigree
- Raffaellos pedigree
- Rasestandar
- Puppies
Mitt fotoalbum
Min gjestebok

Hjemkomsten

Vårt første møte

Endelig!!!!

Etter 2 år på leting etter en chihuahua, fant vi en liten tass på nettet som smeltet familiens hjerte i slutten av februar 2010. En liten guttevalp fra Halden. Til alt hell, traff vi på en seriøs og kjempekjekk oppdretter, Nadja Hauge, som kunne fortelle at valpen var ledig. Etter flere telefonsamtaler, ble det bestemt at valpen Porthos, skulle bli Molde gutt! Familien Bjørseth Berntsen startet forberedelsene med innkjøp av valpeting og flybillett. Nadja var så superkjekk at hun ville møte oss på Gardermoen, og nedtelling av dagene til henting startet. Så kom det en askesky over Norge og alle fly ble innstilt! Panikken kom og vi måtte tenke fort. En telefon til Nadja ble løsningen: hun ville komme til Hamar om vi tok bilen og kjørte. Fredag 16. april satte Lene Christin, Veronica og jeg meg i bilen, etter jobb, og vi kjørte til Lillehammer, overnattet og inn til Hamar lørdag 17. april. Der på et hotell ble vårt første møte med Nadja og Porthos!! ENDELIG FIKK VI HOLDE VÅR ETTERLENGTEDE VALP!!!!

Veien hjem gikk forsåvidt greit, men Porthos var litt bilsyk. Han lå helt stille og var bare litt våken for å snuse på oss. Vi stoppet flere ganger og lot ham lufte seg. Vi var alle tre lykkelig over at vi endelig skulle hjem med vår lille valp. Olav var hjemme med de andre dyra, og ventet utolmodig og spent!

Endelig hjemme! Lillegutt utforsket huset og var ofte innom fanget til Veronica, der det var trygt og godt! Vi var spente på møtet mellom katten og Porthos, men Pus holdt seg klokelig unna den nyankomne. Når Pus kom inn, boffet Porthos og da rømte katten i kjellerstua. Der holdt han seg for det meste av tiden. Tenk at det var kommet en bråkebøtte inn i hans hjem, og tok all oppmerksomhet!!! Men heldigvis har det gått bra!

Utvikling

Den føste natta gikk knallfint! Ikke en lyd fra valpen. Jeg var våken flere ganger for å sjekke at alt var bra, for gutten sov jo så stille. Porthos spiste godt og dagene brukte han til å leke og bli kjent med oss i huset. Han fikk ofte turer ut og før det hadde gått en uke var han husrein. JIPPI!! Så turene etter mat, lek og soving ga avkastning. Han var en utolig flott valp med et herlig gemytt og lærenem til tusen. Gleden over å ha fått en valp i huset var enorm og vi ble mer og mer glad i tassen vår. Lene Christin jobber ettermiddag/ kveld, så Porthos er aldri alene og han er en trygg og god hund.

Veronica og Porthos har ofte kosestunder! Han hadde lært å "nusse" og det til Veronicas store fornøyelse. De to er tilsammen dynamitt. Hvem som er mest kosesyk, er ikke lett å si.

Porthos har en egen lekekasse der han selv går å velger hva han skal leke med. Ball er nok den store favoritten. Han kan like godt leke lenge alene som at han kan komme med sine dådyrøyne og lure på om noen kan leke litt med ham. Hvem kan ikke motstå en liten sjarmerende tass med ball i munnen?? Å gjett om han vet det.......